Det er fredags ettermiddag, solen skinner og det er nærmere 20 grader ute, og straks går Tyskland – Argentina på TV. Og Frøken Fryd sitter fastlåst på kontoret. Med lystig, cutting edge arabisk musikk i bakgrunnen pønskes det på hva Jens Bjørneboes essay om ”kattens hemmelige liv” kan omhandle, men inntil folkebiblioteket har fått inn boken får vi leve i uvitenhet – katten har fortsatt overtaket!
Når vi snakker om dyr, i går rundt midnatt fikk vi oss plutselig og midlertidig hund hjemme. En litt pjuskete, vanstelt, og veldig tørst men tillitsfull nabohund som var ute på eventyr. Så der satt vi med en ureturnerbar hund, siden naboene ikke var hjemme. Jeg stemte for annektering av hunden, men etter behørlig foring endte det til slutt med at vi satte henne i bånd der hun hørte hjemme. Tja, jammen ikke godt å si hva man skal gjøre. Er det verdt å la hunden gå tørst og sulten (dog ikke livstruende) for å kunne hilse smilende på naboen en gang i blant? Jeg er tilbøyelig til å si nei, men så slipper jeg å bo her året rundt og.





