«Du store verden - så liten den har blitt»

Eg har alltid sagt at som arabisk-student er verden liten. Uansett hvilke andre arabisk-studenter man møter på kjenner de alltid noen man har studert med et eller annet sted i verden. Sånn som når Zofia nevnte at det var en høy, blond student-praktikant på ambassaden, og eg konkluderte med at dette må jo være Pål eg studerte med i Jemen. Hjemme på besøk hos en egypter møtte eg ei østerriksk jente som nylig hadde vært i Jemen, og kunne oppdatere meg på hva Fernando El Drama King drev med for tiden (fyll&fanteri).

Og igår mens eg stod og ventet på pizzaen min midt i millionbyen Kairo ramler Geoff som eg også møtte i - ja, nok en gang - Jemen innom. Han bodde ikke engang i nærheten, men fikk et innfall om å prøve en ny restaurant på vei hjem fra kirken. En veldig hyggelig overraskelse!

Så enten har verden blitt mindre, eller så leder alle veier faktisk til Kairo. Eller strake veien fra Jemen til Kairo ihvertfall.

Peer Gynt ved pyramidens fot

Takket være gode journalist-bekjente som trengte norske reaksjoner på Ibsen i Egypt har eg fått være med på general-prøvene til Peer Gynt ved pyramidene utenfor Kairo. Sett med norske øyne en flott forestilling, men det kan vel vanskelig gå galt med dyktige skuespillere og musikere strategisk plassert foran pyramidene og sfinxen!

Sett med egyptiske øyne er konseptet mer uforståelig, om ikke tvilsomt. Norske skuespillere med hardingfeler befatter seg i norske ordelag med troll, og har man lingvistisk tilgang på høykulturell engelsk kan man følge med på tekstingen på andre siden av scenen. Man får altså pent bestemme seg for hvorvidt man vil holde øynene på scenen eller tekstingen, og uansett er sannsynligheten lav for at man forstår noe særlig!

Det varmer selvfølgelig et norsk hjerte at egyptiske operasangere synger på norsk om troll og tuss, men hvorvidt den jevne egypter blir like begeistret gjenstår ennå å se!

egyptisk white russian

litt vodka, eller annen blank alkohol man har for hånden
krem fra boks
masse is

jaja. de tok det i alle fall som mannfolk da eg krevde kahlua i drinken min! min nyervervede venn hany i bardisken føk på bakrommet hvor febrilsk leting i hyller og kasser fuglte, før han kom slukøret tilbake med baileys til drinken min. hvordan i alle dager var det mulig at jeg ikke skulle merke at noe manglet? noen ganger forstår eg ikkje hvorfor man gidder prøve seg engang!

så er atlså kairo-turen igang! det startet så som så da eg oppdaget at min nabo på flyet var en eldre peruansk dame som introduserte seg sjøl som «veldig religiøs», og da hun hadde fått sagt sitt om damene med hijab var lista for samtalen videre på mange måter lagt. så fulgte den sedvanlige endeløse passkontroll-køen, irritasjonen med å finne seg ei drosje til sentrum uten å betale skjorta, ende opp på et hotell på sovesal med seks andre, like ved en høylytt moske, og så videre og så videre....

enden på visa og starten på en bedre dag ble at eg stod opp grytidlig, spaserte en lang tur, spiste frokost og sjekket inn på eget rom et annet sted. mitt tjuefemte år startet altså litt nuss-wa-nuss - eg var trøtt, og halve egypt var sultne og irritable på grunn av ramadan. man kan spørre seg sjøl ka i alle dager samfunnet tjener på at store deler av dets befolkning er uegnet for interaksjon før solnedgang. eg fikk uansett sovd litt, og etter dette ble alt så mye bedre.

sitter nå på min yndlings-kairo-kafe å venter på resten av gjengen som ankommer med buss fra hurghada, forhåpentligvis om ikke så alt for lenge. bursdag føles rett og slett ikkje som bursdag når ingen veit at du har det!

høsten kommer krypende i bergen, og jeg har pakket burkaen for kairo-tur! imorgen bærer det utenlands hvor jeg skal meske meg med god mat og 30 grader en passe lang stund. det skal fylles 24 år ved nilens bredd, og det skal drikkes kaffe på cilantro og arabica, og spises på secoya og maroush!

er allerede i full gang med pruting på hotell, i og med at min naturlige skepsis til egyptiske forretningsmenn har etterlatt meg med følelsen av at noen prøver å rundlure meg. eg e villig til å betale for å bo på rolige zamalek istedet for sentrum, men kun innenfor rimelighetens grenser!

videre stausrapport kommer!