så er atlså kairo-turen igang! det startet så som så da eg oppdaget at min nabo på flyet var en eldre peruansk dame som introduserte seg sjøl som «veldig religiøs», og da hun hadde fått sagt sitt om damene med hijab var lista for samtalen videre på mange måter lagt. så fulgte den sedvanlige endeløse passkontroll-køen, irritasjonen med å finne seg ei drosje til sentrum uten å betale skjorta, ende opp på et hotell på sovesal med seks andre, like ved en høylytt moske, og så videre og så videre....

enden på visa og starten på en bedre dag ble at eg stod opp grytidlig, spaserte en lang tur, spiste frokost og sjekket inn på eget rom et annet sted. mitt tjuefemte år startet altså litt nuss-wa-nuss - eg var trøtt, og halve egypt var sultne og irritable på grunn av ramadan. man kan spørre seg sjøl ka i alle dager samfunnet tjener på at store deler av dets befolkning er uegnet for interaksjon før solnedgang. eg fikk uansett sovd litt, og etter dette ble alt så mye bedre.

sitter nå på min yndlings-kairo-kafe å venter på resten av gjengen som ankommer med buss fra hurghada, forhåpentligvis om ikke så alt for lenge. bursdag føles rett og slett ikkje som bursdag når ingen veit at du har det!