Hipp hurra, det er sol og varmt i Bergen, og det fins mange gode grunner til å være glad, noen små og noen store:

- Sol og varmt, jeg sier det like gjerne en gang til.

- Amnestys menneskerettighetsuke er godt i gang, og så langt synes jeg det går strålende.

- Jeg har oppdaget en fantastisk butikk med allverdens perler og gull og glitter i.

- Norges regjering har bestemt seg for et forsøk på å drive selvstendig utenrikspolitikk i midtøsten, tiden får vise om dette var et lurt trekk. Foreløpig er jeg glad.

- Jeg har nytt batteri til datamaskinen.

- Det kommer en ny sesong av prison break.

- I kveld blir det rødvin!

Al-Ahram

Sånn liker for øvrig den egyptiske avisen Al-Ahram å beskrive seg selv internasjonalt:

"AL-AHRAM newspaper, was founded in 1876 and now the number one ranked Egyptian newspaper. It stands at the forefront of all Arab newspapers in the Middle East and is among the ten leading newspapers world-wide.

This prestigious position in the press world is mainly attributed to the in-depth coverage, credibility and unbiased attitudes of the newspaper. The very exceptional layout, perfect effect of advertisement also justify this prominence.

...The newspaper aims for journalistic excellence, intellectual quality and easy reading style. Its readers are demanding, free-thinking and internationally broad minded. The newspaper allows the reader to judge for himself. On the one hand he does this on the basis of the facts as published. On the other hand, he can compare his opinion to that of the newspaper..."

(Og vet du ikke spesielt mye om pressefrihet i stater i permanent unntaks-tilstand kan du bruke fantasien)

Aktiv bruk av lesesal

Når de tre siste dagene i sin hovedsak har vært tilbrakt på lesesalsplassen min begynner jeg å lure på om det ikke er på sin plass å kalle seg selv en aktiv bruker av lesesalsplassen. Alle blir veldig imponert når man sier at man er på lesesal. «Er på lesesalen, kommer ned straks», «Sorry, kom akkurat opp på lesesalen, kan møte deg senere» og «Er du på lesesalen? Er der straks» er fraser som utløser enten begeistring (hvis man sitter alene på lesesalen) eller misunnelse (hvis man skulle ønsket at man var selvdisiplinert nok til å gå på lesesal).

Hva foregår egentlig på en lesesal? Litt lesing blir det såklart, men også veldig mye surfing på internett og sitting på pauserom. Jeg har også brukt tiden til å pynte litt på skilleveggen min.

Edderkopp overbord!

Søndag kveld ble første observasjon av stor, brun edderkopp gjort i stua, til vår alles kollektive feminine panikk. Det neste døgnet gikk forbi i angst, inntil jeg mandag kveld lå på sofaen innstilt på god britisk krim. I øyenkroken kunne jeg observere den mistenkte på vei over stuegulvet, og spratt opp i panikk -som om jeg var istand til å foreta meg noe med situasjonen!

Jeg fryser, og det samme gjør den lille trusselen på åtte bein. Jeg kommer imidlertid kjappere til hektene, og rekker å hente en liten plastbolle som uten videre avveining plasseres oppå ham. Innbryteren er fanget! Hva skjer så?

Det står bollen midt på gulvet, og videre handling krever et mot større enn mitt. Jeg forlater bollen med en lapp hvor det står «Edderkopp! Stor» i håp om at andre er istand til å bedre hanskes med problemet.

Neste morgen står bollen fortsatt urørt, og jeg spekulerer i hvor lenge en edderkopp kan overleve uten mat. Pappa var flere dagsreiser unna. Det var nødvendig å sette min tro til representanten fra det norske sjøforsvar, som galant rykket ut og til alles store glede omplasserte rakkeren ut vinduet. Det er pinlig å måtte lite på forsterkninger i en slik situasjon, men desperate problemer krever drastiske midler.