Mandag formiddag og sola skinner i takt med frøken fryd og frøken freidig på desinformasjonskontoret. I dag er frøken fryd ikledd en meget pen og stilfull kjole, mens frøken freidig muligens var litt mer uheldig i valg av bekledning - et gjennomsiktig hvitt skjørt..

Vi har forøvrig mistanke om at turistene følger etter sola, for etter at sommeren meldte sin ankomst har antall besøkende steget betraktelig!

I formiddag har vi hatt besøk av fire italiensktalende italienere som hadde store problemer med å skjønne forskjellen mellom telefonnummer og referansenummer, noe som gjorde det veldig vanskelig å bistå dem i deres endring av reservasjon på hurtigruten. Det var i det hele tatt vanskelig å forstå om de i det hele tatt hadde laget en reservasjon i utgangspunktet.

Vi lot det stå til og ringte hurtigruten som kunne bekrefte deres reservasjon, dog hadde viktig informasjon gått tapt i språkforviklingen. De hadde med hell booket inn fire stykk italienere til trondheim, men det fantes ingen spor etter bilplassen de mente å ha reservert i samme slengen. Tja. Som ved et trylleslag manglet de plutselig reservasjon for bilen - og bilplasser på hurtigruta faller ikke akkurat som manna fra himmelen midt i høysesongen. Så gjaldt det å legge frem de uomtvistelige fakta for dem på en mest mulig skånsom måte - at kanskje deres lingvistiske utfordringer hadde skapt et problem eller to i bookingprosessen, med den følge at de plutselig må ta bilveien fatt mot Trondheim.

Akk, ja, man prøva seg på litt alvor og ka får man igjen - kjeft og alvorsord!

Då prøva eg altså å gjør det bra igjen med å linke til noe litt morsommere denne gangen:

En litt alternativ versjon av shakiras hips don`t lie

Eg blir litt satt ut av han fyren i hettejakke, han ser veldig muskelavslappa ut.

Tid for alvor

Noen ganger er det tid for alvor. Les denne saken fra Aftenposten og få kaffen i vranghalsen! Flere iranere steines ihjel

Om en katt fra Napoli (utdrag fra Politi og anarki, Jens Bjørneboe)

”Vi døpte henne Antoinette, for hennes kvinnelighets skyld…… Jeg lærte nokså meget om kvinnesjelen av Antoinette. Jeg ble fullbefaren mann på det. Eiendommelig var også at selv om hun strittet imot og ville flykte hvis jeg grep henne, så ga hun efter i samme sekund hun oppdaget at grepet var fast, at jeg holdt henne med to store, faste hender, og at hun måtte bli hvor hun var. Idet hun skjønte at det var uavvendelig, ga hun seg helt hen, og av den ville, jomfruelige motstand ble bare vellyst og hengivenhet tilbake. Hun likte vold. Hun mol og rullet seg over på ryggen, hun nøt råskapen. Vel, tenkte jeg; det er makt, brutalitet, egoisme og råskap dette kjønn vil ha! Derfor er det at vi hensynsfulle menn kommer til kort i elskovskampen. Men dere skal få det som dere vil ha det! Blant annet dette lærte jeg av henne.
Det viste seg at Antoinette var en gutt.

Miniskjørt-torsdag!

Onsdag lot Frøken Waag seg sjarmere i senk av Frøken Fryds miniskjørt, og sprang strake veien for å kjøpe seg et identisk – torsdag stillet vi uniformerte på jobb! Før det hele kunne ta løs måtte imidlertid førstnevnte hente sistnevnte på døra hjemme, etter at Frøken Fryd hadde vist seg ute av stand til å nå bussen oppover. Vi ser ikke bort fra at intelligensnivået synker ettersom skjørtekanten stiger oppover.

Så der satt vi, to aldeles tiltrekkende piker med miniskjørt, i en megastor varebil (!), med kun dainsbændmusikk på radioen og snusen godt oppi leppa. Lekkert!

Det kan loggføres at Frøken Waags lange lemmer ytes mye større rettferdighet i miniskjørt enn i kofte – ho va juicy!

I ettertid vil vi gjerne dedikere denne temadagen til Thomas Trønder og Joakim som befinner seg i deler av verden hvor skjørtekantene ikke er på langt nær så korte som i Nordnorge.

Men det ligger jo lige hær ude ser jeg i min væibog!

Klokken er ettermiddag, jeg er mutters alene med turistene, som ifølge en tidligere ansatt innerst inne er gode mennesker de også. Noen ganger gis det imidlertid grunn til å sette spørsmålstegn ved den enkeltes grad av intelligens og kranglevorenhet, to faktorer som har det med å opptre i omvendt proporsjonalt forhold. Jo mindre oversikt over lokale forhold, jo større vilje til å omkalfatre på norsk geografi.

Man kjenner at blodtrykket stiger og kroppen fylles med eder og galle idet det tikker inn en dansk samtale på telefonen, med noen som faktisk er villig til å krangle på at en av Vesterålens største byer ligger i et heller ubefolket strøk av vår kommune. Etter ti minutters diskusjon (”men det ligger jo lige hær ude ser jeg i min væibog”) var hun villig til å kapitulere, og revurdere egne kartleser-egenskaper. Desinformasjonskontoret 1 – Danmark 0.

Drama!

Jeg er en person som i utgangspunktet føler en sterk mangel på dragning mot dramatikk, men er villig til å innrømme at dramatikken noen ganger uforskyldt dras i min retning.

Imorges sitter jeg og pappa i bilen på vei til jobb, forholdsvis apatiske i vår sedvanlige morgenstillhet, utriveligheten ved det å stå opp før åtte tatt i betraktning. På vei ned fjellet i gode 70-80 km/t kan jeg ikke unngå å legge merke til at vi er få meter fra å kræsje inn i en bil som fant det for godt å RYGGE ut på riksveien, uten å se seg BÅDE til høyre og venstre først. Idet risikonivået stiger betraktelig ved at pappa (som sitter bak rattet) ikke legger merke til situasjonen som er iferd med å oppstå reagerer jeg kjapt og sikkert med å gneldre "PAPPAAA!!". Hvorpå pappa bruker en brøkdel av et sekund på å kartlegge hva jeg vil, og så observerer bilen på full fart ut i veien. En sterk venstresving følger, og bringer oss nesten inn i den møtende trafikken. Og siden skjebnens ironi har det med å opptre i slike situasjoner kan det knappest kalles overraskende at det er likvogna vi er få meter fra å frontkollidere med! Puh!

Dagen har altså brakt meg nok dramatikk til å fylle kvoten allerede - jeg håper på en uspennende dag på kontoret!

Koftemandag


Med strikka-kofter stod mandag på desinformasjonskontoret i nasjonalromantikkens tegn!

Etter en solfylt helg med tilhørende kritisk inntak av utendørs-alkohol var det blåmandag med tåke og regn og frem med ullgenseren.

I dette henseende er det opp til flere aspekter som bør loggføres: Trines sjimpansearmer kom godt med på surfing, men hva kofte-bruk angår har vi sett oss nødt til å pønske ut strategiske måter å brette ermene på for å skape et visuelt tilfredsstillende uttrykk. Den mer strikkekyndige Bente hadde også en ting eller to å påpeke hva de tekniske løsningene på halsutringinger angikk, men slike detaljer henger vi oss ikke opp i!

Ut over dette har vi knist og fnist mye, og debriefet trine som igår brukte uendelig lang tid på telefonen med noen som til syvende og sist skulle tilbringe tre timer i Lofoten!

Frøken Fryd har også lånt seg en palestinsk roman om en jente som blir bortført av et troll, slik at hun kan legge den i haugen med alle de andre arabiske bøkene som aldri blir ferdiglest.